Fotballgnålet

I dag skriv BT http://fotball.bt.no/eliteserien/article135453.ece at det er glissent med folk på tribunane på eliteseriekampar i fotball. Finanskrisa får sjølvsagt skulda for dette òg. Kan henda er det heller slik at talet på selde billettar avspeglar den reelle fotballinteressa, at folk flest ikkje er så interesserte som BT og andre massemedium trur?

Kan henda er andre folk bli like leie av dette fotballgnålet som eg er?

På same tid som ein lurer på kvifor færre går på fotballkampar, spør avisredaktørar og journalistar seg om kvifor færre kjøper og les papiraviser. Kan henda ein av grunnane er at det står så ufatteleg mykje om fotball der? Og ikkje berre om kampar og lagoppstillingar, men den eine tanketomme og hylande idiotiske artikkelen etter den andre om fotballspelarane sitt privatliv, om konene deira, om frisyrane om små skader på lår og legger.

Ofte lurer eg på kven dei er desse journalistane, som brukar tid og krefter, språk og papir på å produsera slikt vrøvl dag ut og dag inn. Det kan ikkje berre vera lønna.

Også lokalavisene er fulle av slike meiningslause saker om fotballspelarar, same kor langt nede i divisjonane dei spelar. Den einaste plassen ein finn etteraping av VG og Dagbladet sin kjendis- og tabloidjournalistikk i lokalpressa er på sportssidene og i nettutgåvene.

Sidan det først og fremst er fotballfansen avisene i dag vender seg til, og symaptisørane med Fremskrittspartiet (på dei fotografifulle sidene om kjendisar i politikk og samfunnsliv), er det vel naturleg at desse flyktar frå det tungvindte papiret som dei både må løfta opp og bla i, når dei kan få dei same opplysningane mykje kjappare, mykje raskare og mykje mindre språkleg utfordrande på dei same avisene sine nettsider. Dei er til og med gratis.